IKT - en utfordring?

En sentral utfordring knyttet til den stadig økende bruken av IKT i norske klasserom - virker å være å forhindre bruken av IKT i norske klasserom. Paradokset er både underholdende og uløselig. Fra sentrale myndigheter sprøytes det inn enorme økonomiske ressurser på utstyr, kompetanseheving, lisenser, programvare og statlige sentrer for gode intensjoner for å få tatt ut et forventet økt lærings- og motivasjonsfortjeneste hos takknemlige norske elever. Lokalt strever læreren i klasserommet med å få eleven til å bruke verktøyet i skolesammenheng til det som anses for fornuftig læring mens den samme maskinen etter endt skoletid transformeres til en kraftig og avhengighetsskapende underholdningsarena. Å reversere denne prosessen morgenen etter slik at maskin og menneske igjen er klar for skolens samfunnspålagte krav om å utdanne morgendagens helter etter de ulike læreplaners målformuleringer som av eleven oppfattes som konserverende heller enn utviklende; se det er en utfordring for ledere med superevner. 

Og samtidig blir skillet mellom arbeidstid og fritid mindre og mindre tydelig for både unge elever og eldre arbeidstakere mens den virtuelle sosiale arenaen virker å bli mer og mer virkelig og viktig enn real life. Og i den sammenheng representerer skolen bare virkeligheten, den er den ikke. Virkeligheten ligger som kjent utenfor skolen - i det samfunnet som har gitt oss oppdraget om å sørge for å gjøre gagns menneske av de som etterhvert skal innta og inneha alle de funksjonene vi er avhengige av for at tannhjulene skal fortsette å gå rundt. (Riktignok trenger ikke maskinen å være den samme gamle, men tannhjul må den i alle fall ha - om enn i dobbel overført betydning.)

Den største lederutfordringen er det læreren som møter hver gang IKT skal brukes i klasserommet. Og i den videregående skole i dag er PC og mobil allestedsnærværende til enhver tid. For kreves det ikke superevner der du skal være både utforskende, underholdende og grensesprengende samtidig som du skal holde i tøylene og være begrensende og kanskje til og med sanksjonerende? Løsningen - som tilsynelatende virker minst smertefull, og med framtidig størst læringseffekt - som går ut på å la den enkelte elev seile i sin egen innsjø og ta konsekvensene av unødig tidsbruk og feil fokus - selvsagt vurdert fra alle andre ståsteder enn elevens - ved å få lavere måloppnåelse enn potensialet, er etisk og økonomisk uholdbart for både enkeltindividet og storsamfunnet. 

Eller overdimensjonerer vi den betydningen IKT-bruk som hovedkonkurrent til konsentrasjon og fordypning i fag spiller? Var tilstanden så mye bedre tidligere der skjulte lapper ble sendt mellom benkeradene, og fjerne blikk forsvant ut vinduene for kun å vende tilbake da skoleklokka endelig markerte at lidelsen for denne gangen var over? For trenger vi i skolen virkelig å behandle PC-en og andre teknologiske vederstyggeligheter som nettopp det? Er ikke den beste taktikken for å få bukt med en vanskelig motstander, å forstå og begjærlig bruke de farligste og mest attraktive egenskapene til egen fordel slik at fag, kunnskap og kompetanse fortsatt er hovedoverraskelsen mens innpakningen bare øker forventningen og begeistringen? Det eneste som da kreves er bare å henge i med å henge med - kanskje ved å henge out med kidsa.

Nivåforskjeller i Skolementor

Bakgrunnen for denne bloggteksten er egen deltakelse på et studium der blogg inngår som et arbeidskrav. Denne teksten er således et svar på en oppgave som innebærer å ta utgangspunkt i eget arbeidssted og ha en kvalifisert oppfatning av hva som kjennetegner IKT-bruken på skolen samt bruke skolementor.no som grunnlag for besvarelsen. Kjennetegn i denne forbindelse velger jeg å forstå som noen generelle betraktninger på praktisk elev- og lærerbruk av IKT innenfor ikke-forhåndsdefinerte områder. Innenfor en slik kort tekst som dette er, er det ingen ambisjon om å være uttømmende, men heller sneie innom i alle fall en problemstilling.

I likhet med at det er stor variasjon på bruk av andre mer eller mindre relevante læringsverktøy, er det også variasjon på bruk av IKT i våre klasserom. Samtidig er det et ubestridelig faktum at aktivitet der PC-en og MAC-en er en naturlig ingrediens i arbeidet, er stadig økende. Og det skulle være underlig hvis så ikke var tilfelle. Mye godt arbeid kan selvsagt gjøres uten datamaskinens muligheter og umuligheter, men skal skolen aktivt delta i og være relevant for framtidsgenerasjonen må skoleinstitusjonen også sørge for å ta bruk tidsaktuelle verktøy uten at vi dermed nødvendigvis trenger å lede an i det teknologiske kappløpet.

For å danne meg og andre et tydeligere bilde av situasjonen på skolen tok vi pliktskyldigst Skolementor.no i bruk. Utvalgte medlemmer av ledelsen sammen med et par utvalgte ressurslærere innen IKT-området, identifiserte hvilket nivå skolen var på i på noen av områdene som var mulig å gå inn på. Ifølge egenomtalen på skolementor.no skal verktøyet gi skolen

[…] mulighet til å reflektere over sin tilrettelegging for og gjennomføring av pedagogisk bruk av IKT. Ved å bruke Skolementor vil skoleledere gjennom refleksjon over tilstanden og forslag til tiltak få hjelp til å kunne heve skolens strategiske og pedagogiske arbeid, noe som igjen kan øke elevenes læringsutbytte. […]

Gjennom refleksjon skal man identifisere styrker og svakheter ved skolen. Etter gjennomføring får man anbefalinger for videre arbeid. […]

Innenfor området 5.1 Bruk av IKT i læring og undervisning ga vi oss selv toppscore med nivå 5. Beskrivelsen til Skolementor for dette nivået er at «IKT brukes i undervisningen når det fremmer elevenes læring og er en naturlig del av undervisning og læring for alle elevene i så godt som alle fag, på alle årstrinn». En slik karakteristikk kan virke i overkant positiv, men representerer etter vår kjennskap en generell og reell situasjon på skolen. Tiltakene Skolementor ga oss var å «dele praksiserfaringer i relevante nettverk og fora. Jobb systematisk med holde [sic] skolen og kollegiet oppdatert på teknologisk utvikling som kan fremme skolens bruk av IKT i læring og undervisning».

Samtidig identifiserte vi skolen til å befinne seg på nivå 2 på området 5.4 Lærerstyrt IKT som kjennetegnes ved at «elevene engasjeres til en viss grad, og kan til tider samarbeide godt med andre når de bruker IKT. Undervisningen preges imidlertid av en del forstyrrelser når IKT brukes.»

Tiltaket her er å diskutere «[…]med kollegiet hvilke faktorer som er viktige for å ha en tydelig klasseromsledelse. Utvikle tydelige retningslinjer sammen med elever som sier hvordan IKT skal brukes i undervisningen».

Dette spriket i skåren mellom disse to områdene, kan ved første øyekast virke noe paradoksalt. Henger det virkelig positivt sammen at IKT-bruken fremmer elevenes læring i så godt som alle fag samtidig som undervisningen forstyrres når IKT brukes? Et mulig svar ligger nok å finne i formuleringene til de alternativene som var på de høyere nivåene på området 5.4. Innenfor disse nivåene er sentrale begrep som konsentrasjon og utholdenhet brukt som et resultat av IKT-bruk, og disse kunne vi ikke finne ga en gyldig identifikasjon av egentilstanden. Det er ikke tvil om at det er noen problematiske forhold ved bruken som primært knytter seg til den utstrakte nettilgangen og distraksjonsfristelsen dette medfører for eleven.

Et interessant moment som er verdt å kommentere, er at skåren og identifiseringen av nivå for disse samme to områdene i 2011 utført av i alle fall et par av de samme personene, er forskjellig. I 2014 skårer vi oss selv to nivå høyere på 5.1 Bruk av IKT i læring, mens vi skårer oss selv ett nivå lavere 5.4 Lærerstyrt IKT. At opplevd utvikling har funnet sted i løpet av disse tre årene, er forhåpentligvis å betrakte som en naturlig ingrediens i en organisasjon som har læring som hovedaktivitet og mål. Og at vi er blitt bedre på å integrere verktøyet som en læringsdrivende bestanddel i aktivitetene, vil jeg sterkt mene. Samtidig må vi erkjenne at vi også har en vei å gå innenfor flere områder og muligens kan Skolementor.no og tiltakene som foreslås, være med å stake ut en farbar kurs videre.

Heisan!

Hei! Da er jeg i gang og vi ses i morgen!